Halthet og problemer med å reise seg

Ustabilitet i hundens hofteledd kan være årsaken.

Dette kan være tegn på en vekstforstyrrelse i hofteleddet.

Hofteleddsdysplasi, som sykdommen kalles, kan finnes i mange hunderaser. Lidelsen kjennetegnes ved at lårhodet og hofteskåla ikke passer godt sammen, slik at leddet blir ustabilt. Dermed blir det mye unaturlige bevegelser og slitasje som kan føre til smerter.
Over tid vil også deler av leddbrusken kunne forsvinne, og forkalkninger vil dannes omkring leddet. Disse kan i sin tur forverre plagene og smertene, mens hofteleddet deformeres i større eller mindre grad. Vekstforstyrrelsen kan finnes i én eller begge hofter.

Man tror tilstanden skyldes en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer, og det er anslått en arvelighet på mellom 20 og 60 prosent.
Genetisk disposisjon er et premiss for at lidelsen skal dukke opp, men å være disponert trenger ikke bety at sykdommen slår ut i full blomst. Dette vil avhenge av andre faktorer som kroppsbygning, aktivitet og funksjon. Hundens oppvekstmiljø har også vist seg å spille inn.

Symptomer

Hofteleddene til hunden kan graderes som friske eller med svak, middels eller sterk grad av hofteleddsdysplasi. Ved svak hofteleddsdysplasi vil det som regel ikke dukke opp symptomer, men fra middels grad og oppover er risikoen større.

Symptomene kan være tidvis halthet eller at hunden har problemer med å reise seg opp etter å ha ligget ned. Hunden kan også ha en karakteristisk hoppende gange - dette kommer av at den forsøker å unngå å belaste bakbeina.
Hos valper oppstår problemet gjerne mellom 3 og 12 måneders alder, mens eldre hunder kan få økende problemer fra to år og oppover som følge av forkalkninger i hofteleddet.

Noen raser er mer utsatt enn andre, og Norsk Kennel Klub (NKK) krever røntgenundersøkelser av hoftene for rasehunder som er registrert der, noe som gjerne foregår ved 12-18 måneders alder.
Da vil graden av hofteleddsdysplasi bli avlest av NKKs eksperter og notert i hundens stamtavle.

Hos veterinæren

Ved mistanke om vekstforstyrrelse i hofteleddet bør andre mulige årsaker til symptomene utredes først. Røntgen er gjerne del av undersøkelsen, men et røntgenbilde som avslører at hoftene ikke ser særlig bra ut betyr ikke nødvendigvis at det er hofteleddsdysplasi som får hunden til å halte.

Andre årsaker kan inkludere andre utviklingsforstyrrelser, problemer i andre ledd som kneledd eller hase, samt muskel- eller seneproblemer. Årsaken kan også være beinbrudd eller andre sykdommer som kan ramme skjelett og knokler.

En fullstendig undersøkelse bør inkludere observasjon av hunden:

● Hvilende
● Gående på flatt underlag, i trapper og på underlag med helling
● I trav

Hunden bør også undersøkes etter at den har vært i aktivitet, for å se om aktiviteten fører til nevneverdig stivhet eller forverring av symptomene.

Behandling

Ved diagnose er det viktig å forebygge videre problemer. Dette gjøres først og fremst ved å holde hunden slank. Veterinæren vil kunne anbefale fôr og kosttilskudd skreddersydd for hunder med leddproblemer.
Hunden vil også behøve riktig trening. Fokuset vil ligge på å bygge opp muskler, samtidig som man unngår unødig slitasje på sener, ledd og leddbånd.

En hund med hofteleddsdysplasi skal ikke holdes for mye i ro. Treningen bør foregå jevnlig og ikke i rykk og napp. Det beste er å mosjonere på mykt og ulendt underlag i skog og mark heller enn på asfalt. Svømming er også veldig fint, siden det bygger muskler uten å belaste skjelettet. Fysioterapi og trening i svømmebasseng eller vanntredemølle kan også ha god effekt.

En hund som har vondt i bakbeina vil helst prøve å avlaste dem. Da svinner muskulaturen, noe som forverrer problemet. Smertene kan til en viss grad lindres med smertestillende medisiner. Dette vil ikke bare hjelpe hunden til et bedre liv, men også gjøre fysisk aktivitet lettere.

Operasjon

Om vanlig behandling ikke er tilstrekkelig, finnes det andre alternativer. Hos hunder med tilnærmet normal fasong på lårhode og hofteskål kan en muskeloperasjon hjelpe med å plassere lårhodet riktigere i hofteskåla. Dette kan minske hundens smerter.
Om vekstforstyrrelsen er for stor er dette imidlertid poengløst - da er det heller utskifting av hoftene som må vurderes. Dette er komplisert og kostbart, og det er bare noen få dyrleger som har utstyr og kunnskap til å utføre denne operasjonen. Om det er aktuelt, kan man be om en henvisning. Denne operasjonen pleier å gi gode resultater.

Om du merker at hunden din har symptomer som kan tyde på hofteleddsdysplasi bør du ta en samtale med din veterinær. Få ting er viktigere for hvordan hunden har det, enn hvordan den får beveget seg.