Har hunden spist mobiltelefonen?

Fremmedlegemer i tarmen kan være skadelig.

I motsetning til oss mennesker er ikke hunder alltid like fornuftige eller kresne med tanke på hva de putter i munnen. Ser det godt eller spennende ut der og da, hives det ofte i gapet uten så mye som en tanke ofret på eventuell næringsverdi.

Listen er lang over ting veterinærer drar ut av tarmene til glupske hunder. Noen eksempler:

Kulepenner
Kastanjenøtter
Steiner og sprettballer
Pinner og beinrester
Bade-ender og andre plastleker
Sokker, truser og nylonstrømper
Mobiltelefoner

Det er vanligvis valper eller unghunder som demonstrerer slik mangel på kritisk matsans. Imidlertid er noen raser kjent for høyere appetitt på rare gjenstander enn andre, og havner derfor høyt oppe på statistikken uansett alder.

I de fleste tilfellene blir man som hundeeier forundret over hva som finner veien ut igjen på naturlig vis, men noen ganger går det ikke fullt så bra. Enkelte gjenstander kan sette seg fast på vei gjennom spiserør, mage eller tarm og skape problemer.

DyreIDs Helseregister

DyreID har i samarbeid med landets veterinærer og Den norske veterinærforening utviklet et unikt felles helseregister for alle landets kjæledyr.

Her samler vi inn anonymiserte diagnoser på hunder og katter fra alle norske klinikker i én nasjonal database. Dette lar oss overvåke helsetilstanden til norske kjæledyr fra dag til dag, samtidig som vi også får følge utviklingen over tid.

Det gjør DyreIDs Helseregister til et unikt verktøy, både for forskning og statistikk. Databasen lar oss blant annet hente ut diagnosedata, spore og kartlegge sykdomsutbrudd og peke ut sykdomstrender. I dag benyttes diagnosedataene blant annet av Veterinærinstituttet.

Nøkkeltall

8.800.000 registrerte diagnoser (Sept 2024)
120.000 nye diagnoser i snitt per måned
421 klinikker leverer diagnoser til DyreID

Vis mer

*Kilde: DyreIDs Helseregister 2023, viser at fremmedlegeme i magetarm forekommer hyppigst hos valper og unge hunder.*

Kan være dødelig

Tarmen er den vanligste flaskehalsen for fremmede gjenstander, og fremkaller også de alvorligste symptomene. Kraftig oppkast, slapphet, dehydrering og tap av matlyst er vanlig. Ofte er bare de tre sistnevnte synlig. Veterinærer kaller denne tilstanden «fremmedlegeme i tarm», og det kan i verste fall ha dødelig utgang.

Det beste tipset for å unngå dette er å passe på hva hunden leker med eller plukker opp med munnen. Sjekk også kvaliteten på leker før du gir dem til hunden. Her er det imidlertid vanskelig å ha full kontroll.

Ved uhell eller mistanke om fremmedlegeme i tarmen bør du derfor være raskt ute med å få hunden til veterinær så fort som mulig. Selv om det ikke trenger å være et fremmedlegeme, er det viktig å gå til dyrlegen for å utelukke det.

Behandling

Innen to timer etter inntak av gjenstanden kan veterinæren gi spesielle medisiner som får hunder til å kaste opp og kvitte seg med uønskede gjester i magesekken. Som veterinær er man forsiktig med å framprovosere oppkast dersom man vet at hunden har fått i seg noe skarpt som glasskår, fiskekroker eller lignende. Flenger i spiserøret er om mulig enda verre enn om et fremmedlegeme skulle nå magesekken.

Dersom man ikke oppdager at noe er galt før hunden blir slapp eller kaster opp, gjelder regelen like fullt:

Kom deg raskt til veterinær.

Diagnosen vil da kunne stilles ut fra forsiktig klemming på buken og røntgenbilder, noen ganger med kontrastvæske, eller ultralyd. Der ser man gjerne at tarmene er oppblåste. Noen ganger kan man også se legemet som sperrer tarmen. Blodprøver vil kunne bidra til å se om tarmen er betent.

Operasjon

Om diagnosen fremmedlegeme stilles og hunden er i dårlig form, er operasjon eneste utvei. Før operasjonen må hunden få smertebehandling og godt med væske. Deretter legges hunden i full narkose. Veterinæren lager et snitt på magen, åpner tarmen på stedet der fremmedlegemet sitter og fisker ut gjenstanden før alt sys sammen.

Hvis tarmpartiet er veldig ødelagt eller man ser dødt vev, må man noen ganger fjerne deler av tarmen og skjøte den sammen igjen.

Etter operasjonen skal hunden ha smertebehandling. Den fôres lite etter operasjonen, og da ofte med lettfordøyelig fôr. Dersom tarmen så fin ut, er prognosen for å bli helt frisk god. Dette forutsetter vanligvis at man ikke har ventet for lenge med å søke behandling.

For å slippe omfattende behandlinger og operasjoner er det lurt å følge litt ekstra med på hva hunden får i seg. Om du tror noe er i gjære, bør veterinæren være den første du ringer til.

Artikkelen er godkjent og skrevet i samarbeid med vår fagveterinær.