Hva gjør du om katten skader seg?

Noe kan du løse på egen hånd, men ikke alt.

Sår og verkebyller hos utekatter er svært vanlig, og noe som veterinærklinikker ser nesten daglig. I vårt diagnoseregister dukker bittsår opp som den tredje mest stilte diagnosen hos katt, mens verkebyller er på femteplass.

I de fleste tilfeller vil tilstandene leges av seg selv, men noen ganger fører de til problemer.

Om du oppdager sår på katten din vil den vanligste årsaken være møter med andre katter og påfølgende uenighet rundt fordelingen av nabolagets hager.

Kilde: DyreIDs Helsedata 2023, viser at bittsår, verkebyll og sårskader er vanlige grunner til veterinærbesøk

DyreIDs Helseregister

DyreID har i samarbeid med landets veterinærer og Den norske veterinærforening utviklet et unikt felles helseregister for alle landets kjæledyr.

Her samler vi inn anonymiserte diagnoser på hunder og katter fra alle norske klinikker i én nasjonal database. Dette lar oss overvåke helsetilstanden til norske kjæledyr fra dag til dag, samtidig som vi også får følge utviklingen over tid.

Det gjør DyreIDs Helseregister til et unikt verktøy, både for forskning og statistikk. Databasen lar oss blant annet hente ut diagnosedata, spore og kartlegge sykdomsutbrudd og peke ut sykdomstrender. I dag benyttes diagnosedataene blant annet av Veterinærinstituttet.

Nøkkeltall

8.800.000 registrerte diagnoser (Sept 2024)
120.000 nye diagnoser i snitt per måned
421 klinikker leverer diagnoser til DyreID

Vis mer

Katter har mange bakterier i munnen, og det er derfor lett at et bitt fører til infeksjon (verdt å ha i bakhodet også om man selv blir bitt).

En annen vanlig årsak til sår er kuttskader fra for eksempel glasskår og piggtråd. Et godt forebyggende tiltak er kastrering, siden ukastrerte katter slåss mye mer enn kastrerte.

Oppdage sår

Om katten er mye ute er det lurt å gå gjennom pelsen daglig og kjenne etter sår, hevelser, skorper eller steder som virker ømme.

Selve såret trenger ikke se så stort ut, men under huden kan det dannes tykk og illeluktende verk. Dette vil gi en hevelse som er vond å ta på. Om såret sitter på beinet vil katten kanskje halte. I blant kan byllen sprekke, slik at det tyter ut blodblandet verk.

Katter med sår kan også bli slappe, få feber og nedsatt appetitt, men det hender også at de oppfører seg helt som normalt.

Hva kan man selv gjøre?

Overfladiske rifter bør holdes rene og tørre. Du kan for eksempel bruke pyrisept/vandig Klorheksidin, eller en kompress dyppet i sterilt saltvann som ikke svir når man skyller. Dette kan du kjøpe på apotek. Noen ganger kan det være lurt å klippe eller barbere vekk pelsen for å få oversikt, men det må gjøres med stor forsiktighet, da det er fort gjort å klippe i huden.

Følg med på hvordan såret utvikler seg. Dersom det har skorpe og er tørt lar du det gro i fred. Om du ser verk eller sårvæske bør du skylle jevnlig med saltvann. Ved dype sår må du ta kontakt med dyrlege.

Det kan være lurt å sette på halskrage for å unngå at katten slikker seg – noe som kan gjøre at såret blir verre eller betent. Katter med halskrage må alltid holdes innendørs, siden det ellers er fare for at de kan henge seg fast i kragen.

Blir du usikker på om et sår gror skal du alltid kontakte veterinær. Om det er gått hull på huden, om såret er hovent eller vondt, eller allmenntilstanden er redusert er det også lurt å kontakte veterinær. Det kan kan ha dannet seg en byll under huden, og i verste fall kan sener eller andre underliggende strukturer ha blitt skadet.

Dette vil veterinæren kunne oppdage ved en undersøkelse.

Hos veterinæren

Veterinæren vil foreta en generell undersøkelse og se på såret for å avgjøre korrekt behandling. De siste timene før konsultasjonen er det lurt å ta bort maten til katten. Dette fordi undersøkelsen kan være ubehagelig, noe som ofte fører til at katten må bedøves eller legges i lett narkose.

Det er vanlig å undersøke såret med en sonde, en liten steril metallpinne, som forsiktig stikkes inn for å avgjøre dybde og omfang. I blant kan det også være aktuelt med røntgen.

Byller vil renses grundig for å bli kvitt alt av verk og bakterier. Om en byll ikke allerede har sprukket hender det at den må stikkes hull på med en liten skalpell. Katten vil få nok smertestillende om dette blir nødvendig.

I noen tilfeller kan et sår sys, spesielt om det er ferskt og ikke betent. Andre ganger vil det være en fordel at såret holdes åpent, slik at sårvæsken kan dreneres. I enkelte tilfeller legger veterinæren inn et dren – en liten plastslange – for å hjelpe med dette. I slike tilfeller kan det bli aktuelt med flere etterkontroller på klinikken for å fjerne dren og eventuelle sting.

Etter undersøkelsen vil veterinæren sannsynligvis skrive ut en resept på smertestillende. Antibiotika er som regel ikke nødvendig, og bør unngås på grunn av fare for utvikling av motstandsdyktige bakterier. I enkelte tilfeller med nedsatt allmenntilstand, ved særlig dype bitt eller bitt inn mot ledd, kan det likevel være aktuelt.

Artikkelen er godkjent og skrevet i samarbeid med vår fagveterinær.

Les også:

Har katten begynt å halte

Smerter hos katt